T.J.: ME – med eller uten kvikksølv? II

Forrige innlegg om dette emnet (http://www.vgb.no/19679/perma/397629/ ) har fått et par greie kommentarer som antyder at flere ME-pasienter enn jeg trodde stiller seg åpne for at tungmetaller og dagligdags stråling kan være med og spille dem et puss. Det er flott. Men hva med dem som tildeler deg diagnosen ME? Er de i stand til å analysere på en kvalitetssikret måte hvor tungmetallbelastet og strålingsømfintlig du er? Eller later de bare som om du er upåvirket av tungmetaller og dagligdags stråling? Gir de deg råd om kvalitetssikret dental cleanup og avgiftning?

 

En interessert har bedt om linken til det diskusjonsinnlegget jeg siterte fra. Det får han naturligvis, og da vil jeg også ta den med her: http://www.menin.no/phpbb/viewtopic.php?t=1142&

 

Først tenkte jeg på å bare linke til diskusjonsinnlegget siden jeg syntes det hele var svært godt. Men det ble altså til at jeg valgte å sitere det jeg syntes var essensielt i spørsmålet om en ME-diagnose gis med eller uten hensyn til pasientens kvikksølvbelastning.

 

 ———————–

 

Kvikksølv i vaksiner diskuteres en del i forbindelse med forskjellige nevrologiske problemer. Forrige innlegg her berører den problematikken bl.a. i forbindelse med autisme og stråling som ser ut til å kunne svekke vår avgiftningskapasitet: http://www.vgb.no/19679/perma/398620/

 

Noen av kommentarene der får meg til å tenke på at det må være svært fortvilende for foreldre med voksne autister å se hvilke muligheter som foreligger i dag:

 

Man kan med rette eller urette hevde at vaksinering i store trekk har så store ulemper at den bare er nyttig for produsentene. Man er oppmerksom på at barnas utvikling bør følges nøye, spesielt i forhold til vaksineringstidspunkter. Og man er klar over at en del usikker teknologi kan svekke evnen til avgiftning, ”sammenliming” av DNA-brudd og ”perforere” blod/hjernebarrieren. Da skjermer man barnet sitt. Oppdages autistiske trekk analyserer man straks tungmetallbelastningen, gjør det nødvendige og viser oss andre sine veier ut av problemene.

T.J.: Mobiltelefoni og hjernekreft

EU sin Interphone studie var den største og dyreste
epidemiologiske studien noensinne på en eventuell forbindelse mellom økende
mobilbruk og økende hjernekreft.

Nå to år etter at man kunne forvente en fullstendig offentliggjøring
av resultatene begynner noen miljøer å snakke om bevisst hemmeligholdelse og
skandale. Deler av resultatene er kommet frem. De går på at innenfor en tiårs
horisont er det vanskelig å si noe sikkert om en eventuell forbindelse.

Dr. Louis Slesin, redaktør av ”Microwave News”, avslutter
(30. jan.) en melding til kolleger slik:

“Many
observers believe that the Interphone study points to a long-term risk of
developing tumors. But we will not know for sure until the results are made
public.

Any further delay would be close to scandalous.”

 

Nå er vel ikke epidemiologiske studier egnet til å si så mye
fra eller til om en slik sammenheng. Men uansett er det jo betenkelig om de som
har betalt for jobben bare vil offentliggjøre resultater så langt de finner dem
behagelige.

Norge var med i studien, så jeg går ut fra at den er betalt
av dine skattepenger 🙂

Jeg forholder meg helst til basal forskning. Den kan for
eksempel vise oss hvordan eksponeringen gradvis svekker våre
forsvarsmekanismer:

1.)  
Uheldig påvirkning av blod/hjernebarrieren slik at stadig flere toksiner
kan finne sin vei fra blodbanen og til hjernen.

2.)  
Svekkelse av kroppens evne til å ”lime sammen” alle våre daglige
DNA-brudd.

Mer på http://snowboat.no/Mobiltelefon_og_helse.htm
 

 

T.J.: Mye stråling fra nye mobiltelefoner

 

De siste oversiktene over dette kan nok finnes en rekke
steder på nettet. Her er en som jeg har valgt ut litt tilfeldig. Det er litt
kjekt å se der at rundt halve befolkningen nå begynner å bli oppmerksom på de
mulige farene her:

http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=187742

Det er vanskelig å si noe om hvor mye sikrere en telefon med
lave verdier er enn en med høye. Disse tallene gir jo stort sett bare uttrykk
for telefonens evne til å varme opp hodet ditt.

Men de fleste industriuavhengige som kikker seriøst på dette
er vel stort sett enige om at jo ”kraftigere guff” du utsetter deg for, jo mer
uorden blir det i ditt eget elektromagnetiske system. Og da tar det jo lengre
tid for den lille indre elektrikeren din å rette opp de feilene som lar seg
rette opp. 🙂

Skal jeg dra innom mobilhodepine i samme slengen?

Vi var to som hadde litt moro med å sende en erfaringsbasert
artikkel til legetidsskriftet for noen år siden. Sekretariatet ble svært
begeistret. Men siden artikkelen ikke hadde x antall henvisninger til aktuell
litteratur om emnet kom en medisinsk redaktør til at den ikke var egnet lesning
for leger.

Men du er kanskje ikke så nøye på det? Her er den: http://snowboat.no/Mobilhodepine.htm

Har ellers lagt ut noe mer fundamentalt om problemene denne typen
stråling skaper på: http://snowboat.no/Mobiltelefon_og_helse.htm

Noter deg gjerne disse to punktene derfra:

1.)   
Uheldig påvirkning av blod/hjernebarrieren slik at stadig flere toksiner
kan finne sin vei fra blodbanen og til hjernen.

2.)   
Svekkelse av kroppens evne til å ”lime sammen” alle våre daglige
DNA-brudd.

Den som eksperimenterer på seg selv en femtiårs tid vil vel
kunne fortelle oss i hvilken grad mobiltelefoni svekker vår evne til å bevare
helsen.