Behovet for forskningssamarbeid om kvikksølvproblematikk

29 jan

De lærde strides på dette området. Vitenskapelige teorier kan i noen tilfeller gå i diametralt motsatte retninger og skape vansker for deg som sliter med å velge dine personlige virkelighetsopfatninger i kompliserte helsespørsmål.

“Meget tyder på, at selv den mindste smule kviksølv giver skader.” Det er journalist Sybille Hildebrandt som i innledningen til en artikkel siterer professor Philippe Grandjean slik.

Slike ytringer kan få god støtte fra folk som studerer mulige årsaker til at en del amalgambærere kan oppleve helseproblemer knyttet til dette kvikksølvholdige materialet. Enkelte forskere kan gå så langt som til å se en mulig sammenheng mellom kvikksølvavgang fra amalgam og vår omgang med elektro- og radiosmog. Men her må det også medgis at andre forskere kan konkludere med at amalgam er et helt ufarlig materiale så lenge det befinner seg i munnen din.

Kan forskere med slike sprikende konklusjoner forenes om et slags felles utgangspunkt for videre kvikksølvforskning?

Kan hovedårsakene til spriket ligge i at noen av oss foretrekker utstrakt bruk av statistiske metoder i våre studier samtidig som vi i verste fall kan tenkes å trekke for omfattende og/eller raske slutninger om hva funn av kvikksølv i kroppsvæsker og hår kan si oss om mengde kvikksølv i de enkelte organer som for eksempel sinusknute, hjerne, hjerte, ….. osv.?

Er det i noen tilfeller interessen av å kunne ende opp med en bestemt konklusjon som leder oss til valg av metoder som i de verste tilfellene lett kan bli betraktet som som forskningsfusk?

Selv ser jeg for meg at det med dagens gjeldende diagnosesystemer må være relativt enkelt å benytte statistikk til å påvise at amalgambærere ikke har overhyppighet av helseproblemer. Da kommer vi tilsynelatende utenom problemet med at sammensatt kronisk
tungmetallforgiftning muligens kan vise seg å være blant hovedårsakene til en lang rekke av våre vanligste helseproblemer som er rubrisert i diagnosesystemene. Er vi også i slike tenkte tilfeller over grensen til forskningsfusk?

Det er mitt håp at denne lille fortellingen kan bidra til at det kommer i stand et fruktbart samarbeid mellom deg som gjør utstrakt bruk av statistikk i din forskning og deg som går mer på å skaffe oss pasienter oversikt over hvilke mer eller mindre sammensatte årsaker som kan ligge bak når vi opplever konkrete helseproblemer.

Når du eventuelt får øye på mulig forskningsfusk vil jeg foreslå at du primært tenker på å skåne forskeren og hans eller hennes eventuelle team mest mulig. På dette kvikksølvområdet kan vi jo desverre lett havne i situasjoner der vi får lyst til å gi all mulig støtte til konklusjonene som fremlegges samtidig som vi ser svakheter ved grunnleggende antakelser i en konkret undersøkelse. Start gjerne, i et slikt tilfelle, med en diskret antydning om behovet for internrevisjon før du i en plan B kan føle deg friere til eventuelt å gå rett på poenget ditt om mulig forskningsfusk.

Her minnes jeg tidligere motsetninger i noen medisinske fora og ser tilbake på gleden når en verdig motstander reviderer sitt ståsted og går over til å bli blant mine beste allierte på nettopp oftest svært sammensatt kronisk tungmetallforgiftning, dagens avgiftningsmuligheter, “kost som medisin”, mulighetene innenfor informasjonsmedisin osv.

Kommer du til meg med en konkret mistanke om forskningsfusk på dette kompliserte området vil den bli holdt privat mellom oss til vi eventuelt blir enige om måter å gå videre med saken på;- kanskje også i det offentlige rom.

Mvh
Tor Johnsen
tor1johnsen@hotmail.com

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: