U-864 Fedje ”Kystverket dekker til problema”

22 feb

Fedjeubåt

I denne kronikken i Bergens Tidende belyser to ”tungvektere” greit forskjellen i risiko ved hevings- og tildekkingsalternativet.

Det avsluttes med at et tidligere tildekkingsprosjekt i Odda i dag kan mistenkes for å vise seg å være mislykket.

Utmerket illustrasjon som belyser ”oppkonsentreringen” av den aktuelle  organiske kvikksølvformen i næringskjeden.

Reklamer

3 kommentar to “U-864 Fedje ”Kystverket dekker til problema””

  1. noamish februar 22, 2011 kl. 5:11 pm #

    I 2008 skrev sivilingeniør i undervannsteknologi, Vidar Fondevik, et innsiktsfullt leserinnlegg i Bergens Tidende (papirutgaven):

    «…Å heve U864 på en sikker måte ville vært en middels utfordring hvis det dreide seg om oljutvinning til havs….Viktige spørsmål er fortsatt ubesvarte: Er stålflaskene med kvikksølv fremdeles intakt bak kjølplatene i vraket? Hvorfor har ikke dykkere blitt sendt ned til kjølen for å undersøke? Hva med midtpartiet av ubåten som en ekspert mener ikke er funnet? Mangelen på resultater er påfallende og vitner om inkompetanse i Kystverket. Eller finnes det en annen forklaring?

    I januar 1969 lokaliserte dykkere fra det malaysiskregistrerte selskapet Associated Salvage Sendirian Berhad (ASSB) et ubåtvrak i Malakkastredet. Vraket viste seg senere å være U-859 som gikk i samme ærend og med samme last som U-864. Ubåten ble senket av en britisk ubåt i september 1944. I januar 1972 hadde dykkerne berget 12 tonn kvikksølv ut av ubåtvraket.
    Den vesttyske regjering viste stor interesse for operasjonene, og samme år ble det inngått en avtale om overtakelse av vrakrettighetene. Vrak og last ble fjernet i 1973 i en skjermet bergingsoperasjon. Sakspapirer fra Singapore høyesterett i oktober 1974 tyder på at dette skjedde i samarbeid med CIA. I boken «Stalins Silver» som ble utgitt i 2000 av John Beasant, antydes det at U-859 hadde anriket uran i lasten og at en berging av uranet var operasjonens mål.

    Bergingsoperasjonen ble sannsynligvis utført av spesialfartøyet «Flex LD», eks. «Sedco 445», bygget i Japan i 1971, som verdens første dynamisk posisjonerte boreskip og med klasse i Det Norske Veritas. Metoden som ble brukt blir kalt «smash and grab» og er utviklet av franske Ifremer (French Government Marine Research Organization). Den går ut på å operere et hydraulisk verktøy utstyrt med kamera som er montert på enden av en borestreng. Og ved hjelp av denne teknikken kutte opp vraket for å ta ut last av interesse.
    Kan samme metode ha blitt anvendt på U-864 for å hente opp beholdere med anriket uran? En slik operasjon kan ha blitt gjennomført i en dekkoperasjon i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen på 60-80 tallet. Dette kan være forklaringen på hvor deler av midtpartiet på ubåten ble av. Vrakets beliggenhet kan ha vært kjent av britisk og amerikansk etterretning lenge før Sjøforsvaret fant ubåten i 2003.

    Historien om U-234 som overga seg til USA i maidagene 1945 er også relevant for U-864 saken. Her ble 560 kg uran brakt i land i Portsmouth i USA. Dette er dokumentert i originalopptak i filmen «U-234, Hitlers last U-boat», produsert av International Historic Films, som ble vist på amerikansk TV i 2001.
    Amerikanske myndigheter har hittil hevdet at det kun var snakk om uranoksid. men beholderne som uranet ble oppbevart i var gullbelagt og det tyder på at innholdet var anriket uran. Uranet kan ha blitt brukt i atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki. Bøkene «Germany’s last mission to Japan», utgitt i 2000 av Joseph Mark Scalia, og «Critical Mass», utgitt i 2004 av Carter Plymton Hydrick, sannsynliggjør nettopp det.
    I en spørretime i Stortinget i 2004 svarte tidligere fiskeriminister Torhild Skogsholm bekreftende på at U-864 også inneholdt uranoksid.

    Dersom U-864 hadde anriket uran i lasten og det er blitt fjernet av CIA eller andre, må nordmenn i maktposisjoner og med tette bånd til slike miljøer ha kjent til det. Og dersom «smash and grab»-metoden ble brukt for å hente opp uranet, ble det neppe tatt særlig hensyn til spredning av kvikksølv. Kan dette være forklaringen på hvorfor ubåtvraket må dekkes til?»

    Og: Kan dette være forklaringen på hvorfor kostnaden settes til 1 milliard og ikke f.eks. 20 millioner kroner, som sikkert skulle dekke en rimelig stor operasjon…

  2. kungfuz februar 22, 2011 kl. 11:02 pm #

    Det er ikke nødvendig hverken å heve den eller dekke den til.
    Der finnes en mellomløsning.

  3. Jimmy mai 2, 2011 kl. 9:58 am #

    Got it! Tahkns a lot again for helping me out!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: