“Kvikksølvmysteriet”

13 des

kvikksølvWHO gikk tidligere for at det burde innføres en nulltoleranse for kvikksølv. Vi har fått innført et kvikksølvforbud i Norge, samtidig som FN går for at det bør bli globalt.

Men uvisst av hvilken grunn gikk så WHO på et tidspunkt ett skritt tilbake i motsatt retning ved å konstruere grenseverdier for bl.a. kvikksølvinnhold i fiskekjøtt. De presenterer omfattende beregninger som leder fram til hvor mye den aktuelle ekspertkomiteen mener vi ustraffet bør kunne tåle av daglig eller ukentlig inntak av aktuelle kvikksølvkilder blant havets delikatesser. Her befinner kvikksølvet, som kan gi deg problemer, seg i proteiner i muskulaturen.

Når du spiser slik forurenset fisk havner kvikksølvet i første omgang i blodet ditt der det er greit å måle mengden. Og vi kan måle videre og få et godt bilde av hvor lang tid det tar til kvikksølvverdien i blodet er halvert. Men så kommer det tragikomiske:

Den aktuelle ekspertkomiteen har i likhet med mange odontologiske miljøer kommet i skade for å anta at når kvikksølvet i blodet har sunket til det og det nivå må det også ha skjedd noenlunde det samme i kroppen forøvrig, for eksempel i muskulaturen og/eller hjernen din.

Det får mange av oss til å tenke på det gamle rimet: “Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet oftest originalest.”

Det er på dette punktet det kan være nyttig for deg å ta en kikk på artikkelen som det vises til her og samtidig få med deg Hanne Koplev sine kommentarer til den.

Finner du samsvar mellom påstander om at det for kvikksølv, i likhet med bly, ikke kan stilles opp sikre grenserverdier og påstander om at vi trygt kan spise fisk om bare kvikksølvinnholdet er under en viss grense? Hva med døgnkontinuerlig “ubetydelig” kvikksølvavgang fra dine amalgamfyllinger? Hva med kjent synergi mellom f.eks. kvikksølv og bly? Aldri så lite kvikksølv og aldri så lite bly hver for seg kan synes uskyldig. Men sammen ser de ut til å være “dynamitt”. Problemene blir av noen da påstått å øke med en faktor i nærheten av hundre.

“Gjeldende grenseverdier” i de fleste land, herunder Norge, ser ut til å være knyttet opp til denne tvilsomme beregningsmodellen til WHO sin ekspertkomité. Her er vel tiden moden for nasjonal ekspertise som kan stå for selvstendige og uavhengige vurderinger og anbefalinger når det bl.a. gjelder inntak av forurenset sjømat?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: