En uønsket basestasjon for mobil

15 nov

MobilmastskrikMobildekningen er visstnok utmerket i vårt boligområde og nærmeste sender ser ut til å kunne være på rimelig sikker avstand. Men nye selskaper dukker opp og kan ha sine grunner til å foretrekke etablering av egne nett i egne master. Nå ønsker et selskap å etablere en ny basestasjon på toppen av et vanntårn, som ikke lenger er i bruk, på en topp ca 150 meter fra min bolig. Der er det et lite friområde som gir aldri så lite avstand til de nærmeste boligene, men på ingen måte nok for oss som nå er i ferd med å overta definisjonsmakten fra de statlige instansene som har til oppgave å beskytte oss borgere mot negative helsepåvirkninger fra elektro- og radiosmog.

Som tidligere invalid elflyktning omgås jeg folk som erkjenner at de reagerer på radiosmog. De kan betro seg til sine egne samtidig som de kan erklæres som gale både av familie og enkelte leger. Da stiller jeg spørsmål om hvordan de først oppdaget dette, og får oftest høre at det knyttet seg til at en ny mobilsender på slik og slik avstand ble satt i drift. Neste spørsmål kan gå på hvor tungmetallbelastet de er. Men da blir svarene oftest nokså unnvikende, helt til det vanligvis kommer frem at de har da noen kilder til døgnkontinuerlig kvikksølvutslipp i munnen sin. Da tenker jeg jo mitt om kvikksølvdeponering i kroppens celler og dens antennevirkning, men berører gjerne ikke akkurat det emnet i samtalen. Deretter følger gjerne historier om hvor negativt de reagerer på trådløse nett, dect-telefoner og gjerne også andres mobilbruk enten det er i det offentlige rom eller privat. Og de kan legge til at de i likhet med meg selv reagerte på katodestråling fra TV. Da spør jeg hvor på kroppen de kjente det først. Rundt halvparten svarer da lårene, slik jeg selv erfarte det, mens de øvrige stort sett svarer vet ikke.

Det har hittil vært rimelig lett for statlig propaganda å få de fleste av oss til å tro at kvikksølvfrigjøring fra amalgam ikke kan skade noen og at elektromagnetisme bare kan skade deg i den grad den oppvarmer deg. Så tanken om at det her kan dreie seg mye om samvirke mellom flere uheldige faktorer er nok tilsvarende fjern for de fleste av oss. De fleste strålingsømfintlige forblir ”tause vitere” som nødig står frem i det offentlige rom med sine observasjoner/erfaringer. Hvor stor del av befolkningen kan disse problemene gjelde? Det har jeg små forutsetninger for å mene noe om. La meg heller beskrive vårt eget boligområde som svært velegnet til en styrt undersøkelse av kommende helsepåvirkning av en eventuell ny mobilsender. Jeg tenker da mest på spørreundersøkelser av den typen vi har sett en del til i byer/tettsteder på kontinentet. Da svarer folk på hvordan det står til med opplevelsen av egen helse når det gjelder det meste fra søvnproblemer til svimmelhet og korttidshukommelse. Når resultatene av slike undersøkelser stilles sammen med boligens avstand fra nærmeste mobilsender viser forskjellige undersøkelser stort sett sammenfallende kurver som grovt sett er ”helt like” uansett hvilke helseproblem det er spurt om. Det viser seg da ofte at negativ helsepåvirkning gjerne ikke når sitt maksimum før man bor minst femti meter fra senderen og at overhyppigheten av helseproblemer ikke toner helt ut før boligen din ligger bortimot fem hundre meter fra senderen.

De strålingsømfintlige personene som det ble vist til ovenfor forteller gjerne om atskillig større avstander til aktuelle sendere, som nærmest trigget deres ømfintlighet, og fikk dem til å erkjenne sammenheng mellom et aktuelt helseproblem og en medvirkende årsak. Hva bør du velge som ditt private føre-var-prinsipp i en slik setting? Jeg vil ikke finne det rart om du velger å ikke bosette deg nærmere en mobilsender enn 500 meter.

Bør Bergen ha til mål å opptre som en miljøby på dette HMS-segmentet og kanskje også når det gjelder luftforurensning generelt? Om jeg forstår situasjonen rett kan byen når som helst fristille seg fra sviktende, og til dels desinformerende, statlige meningsinstanser og på fritt og selvstendig grunnlag innføre egne grenseverdier der det synes å være behov for det. Og den kan velge å unnlate å etablere trådløse nett i det offentlige rom, skoler, bibliotek osv.

Min personlige bakgrunn for å kunne fremføre meninger på det aktuelle området er bl.a. belyst i dette blogginnlegget.

Folkets strålevern anbefales som et alternativ til offentlig informasjon på dette området.

Regn med at alle disse tause viterne kan sitte med hovednøkkelen til en ny forståelse av hvordan våre egne elektriske systemer (fem forskjellige?) kan bli forstyrret av svært svak ytre elektromagnetisme, der særlig bølgeformen kan ha betydning. Regn også med at vår forståelse av biologien som hovedsakelig ”kjemistyrt” kan stå for fall til fordel for virkelighetsoppfatninger der ultrasvak elektromagnetisme nærmest står for styringen av kroppskjemien din.

Reklamer

Én kommentar to “En uønsket basestasjon for mobil”

  1. Sherry april 28, 2011 kl. 12:07 am #

    HHIS I should have touhght of that!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: